Jenta på toget

Denne jenta satt jeg ved siden av på toget fra Trondheim til Dombås da jeg skulle hjemover til jul. Hun het Laila og vi hadde en god tone og vi avtalte å møtes igjen i Trondheim etter nyttår. Det gleder jeg meg til.

Gjett hvilken konsert jeg skal på i juni?

Dere trenger ikke gjette. Jeg har ikke planlagt noen spesiell konsert i juni.

Karas heftige jåvve-film

Karas hefteige jåvve-film, som de fleste trodde var en død og begravet hund, fikk i kveld et nytt kapittel. KHJF. er en heftig jåvve-film, hovedsaklig filmet i Ankerløkken-området, med ugjevne mellomrom siden vinteren 2002. Denne filmen har en lang periode vært borte, men ble nylig funnet igjen, og det var med stor begeistring vi i dag så gjennom 6 års ungdomstid og etterpå forlenget filmen med omlag et halvt minutt ny klasseunderholding . Gutta fra Ankerløkka, en eske kaplaklosser, klassisk musikk over høtalerene og et filmkamera. Det ble heftig, for å si det sånn.

Gamle øyeblikk fra filmen:

Tandem-stunt i Elias Hoffgaarsgate



ake-stunt i Elias Hoffgaardsgate



Bil-stunt ved Vikingskipet



bil-stunt i Ottestad

Jul i stua

Neida, det ble nå tilslutt en hyggelig julekveld med nøtter for Askepott, grøt, ribbe og pakker. Og jeg var julenisse! Ellers har jeg gått på skøyter, vært i famileselskap, sett endel gamle tryner og spist mat og gosj. Og i kveld er det fest. Jeg skal bli-så full!

Jeg fukk mange fine pakker, og jeg ble glad for alle sammen. Her er de tre rareste gavene jeg fikk:




En "Elg i solnedgang". (Det er kanskje ikke i solnedgang, men det blir for dumt å bare kalle den "Elg".)





En USB Heating Slippers. Altså en fotvarmer som man kan plugge i datamakinen og bli varm på føttene.




Og en vinflaske fra min 1 1/2. år gamle niese.

HA EN JÆVLIG GOD JUL ALLE SAMMEN!

Ikke faen om jeg vant på den kalenderen! Det var to symboler som gjemte seg bak 24-tallet, men hva får jeg? Én nisse til og en jævla BJELLE! Hva er det for noe? HÆ? Fy faen! Der gikk den julekvelden til hælvete!

23. desember

:glenn karlsen


jeg er tre julenisser unna 500 000, tre mistelteiner unna 100 000 og ett hjerte unna 500 på kalenderen min. Og med rask hoderegning så skjønner man at jeg hverken har mulighet til å få nok nisser eller mistelteiner til å vinne de premiene. Og hvis jeg ikke vinner 500,- i morgen, blir jeg faen meg sur!

13 - tallet er 13.

Jeg fikk 13 båter i mandarinen min her en dag. Det er mange! I en vanlig mandarin pleier det å være ti. Husker det var kult å få mange båter i mandarinen da man var mindre. Kjente at det var ganske kult fremdeles. Men det var ingen jeg kunne skryte av det til da jeg spiste den, så derfor blogger jeg det nå. 13 båter, dere. 13 båter.

%

:Hugleikur Dagsson

apropos

Apropos gamledager og apropos Anne -Cath. Vetly: I dag fikk jeg en mail av mammaen til Joachim, Bjørg Lnnerud, med evneord "trøst". Jeg skjønte ikke helt hva dette skulle bety, men da jeg åpnet mailen viste det seg at hun hadde sendt meg bilder fra den gangen Joachim, Arne Andreas og jeg spilte stykket "Graset er grønt for æille" for Anne-Cath Vestly. Huseker det var stor stas! Vi fikk boller og brus, og Anne-Cath skrev autograf og sa at jeg var den beste skuespilleren hun noen gang hadde sett!



foto: Bjørg Linnerud

TYKKEBOLLA

For en liten stund siden skulle Laila klippe meg. Det ble bollesveis. Jeg har vent meg litt til det nå, men i starten fikk sveisen meg til å tenke rett tilbake på tiden som 7-8-åring - jeg med bollesveis, Jochahim med håkkisveis, vi kalte Jørund for Gjørme, Grunde og jeg sto sammen i tykt og tynt, Stangegjengen holdt på med tisselure hoa, Per Erling var kul, cherrox var skotøyet mann brukte, det største man kunne oppnå var å få alle de 30 forskjellige fotballtyggisklistremerkene, og lykken i livet var å slå 2.klasse, med Gudmund og Pål i spissen, i fotball i friminuttene. Det var tider. Nå er jeg 22 år og har bollesveis, igjen.

FAEN

Ska vi åka på bio?

I dag klokka 19.00 er det vernissage for IMU-utstilling på DogA Norsk Design- og Arkitektursenter, og øyvind R. J. har bidratt med to bilder. Det har Kjersti og Stein også. Så det er bare å ta turen (jeg skal ikke)! Utstillingen er åpen frem til den 21. desember.

Ellers er det 13 nelikkspiker igjen i appelsinen min og jeg er 7 nisser unna 500.000, 7 mistelteiner unna 100.000 og 6 hjerter unna 500. Så hurra hurra!

Eurodisney (eg hermer ikkje etter Heidi sin blogg heller)

Dette er eit biletee eg tok av Heidi. Det vart ikkje sletta av ei dum, klåfingra jente eg ikkje kjenner. Du treng ikkje myse for å sjå at det er Heidi.

Dagen før dagen

Ja, da var det første desember og jeg er klar for at nellikkappelsinen og skraploddkalenderen skal kaste meg gjennom dagene frem til jul! Nå er det lov å drikke julebrus og boltre seg i alt hva førjulstiden har å by på, med god samvittighet! Har hamar og lillehammer bryggeri-julebrus stående i kjøleskapet og nå skal jeg ta med meg to flasker og drikke julebrus i godt selskap. Ha en trivelig adventstid alle sammen!

Er der rødt, så betyder det vente Er der grønt så betyder det gå Er der rødt, så betyder det vente Selvom nogen spør`hvad vi venter på.

Hjernen er alene

I dag har jeg laget meg hjemmelagde visittkort



forsiden

baksiden

Paris Rock City

Paris gjennom engangskameraet:



Hallo, her bor vi. Vi har ikke stoler.




Vi har heller ikke kjøkken




blondiner på dansegulvet




"Det er som å se Eiffeltårnet på TV" - Heidi 22




Eiffeltårnet og Joachim




Pariserloff!




Jopachim i katakomben





Kinamat




Moulin Rouge




utsikt fra Sacré Cœur




Filminnspilling




Joachim og Amelie




ha det bra, vi har ikke stoler

Det gule inni øyekroken

Kanskje jeg setter inn en slik morohet nå og da. Det går ikke på bekostning av andre blogginnlegg, men i tillegg.

DØDEN, KLESVASKEN OG JEG

Den nest nederste hyllen i klesskapet begynner å bli tom, der ligger det bare noen gamle boksere, som jeg egentlig skulle ha kastet for lenge siden, sammen med noen sokker med slapp strikk. Jeg vet hva det betyr - det er på tide å vaske klær - jeg må ned i dødens kjeller og sette på en klesvask. Jeg har utsatt det lenge, men nå er jeg altså tvunget ned i den mørke, skumle kjelleren med de lange gangene, de låste dørene og de tause veggene. Hver gang jeg skal vaske klær må jeg dit - ned i alle mareritts kjeller. Det lukter død der nede og jeg tør ikke tenke på hva disse lange kalde gangene har vært vitne til. Hver gang jeg skal ned dit, må jeg innfinne meg med at livet mitt nå kan være over. At jeg kan komme til å bli igjen i den kjelleren for alltid. Jeg må bite tennene sammen og være inneforstått med at jeg nå kanskje trekker mine siste åndedrag. Og tre ganger må jeg manne meg opp og gå ned i kjelleren, hver gang jeg skal vaske klær - jeg må sette på vasken, jeg må putte de våte klærne i tørketrommelen og jeg må hente klærne tilslutt. Og det at jeg som regel ikke setter i gang vaskeprosessen før det er sent på kvelden, gjør det ikke noe bedre. Det er midt på natten og det er stille i bygården, det regner litt og bygningne kaster lange skygger, jeg må låse meg inn på den andre siden av bakgården, jeg er ikke på hjemmebane lenger. Døra er vannskelig å låse opp, jeg må ned en trapp, det er rust, spindelvev og støv på veggene, og det ligger en misshandlet sykkel under trappa. Jeg må låse meg inn en dør hvor det står at døra ALLTID skal være låst. Jeg går gjennom en lang gang, jeg må ta av meg musikken på ørene - lytte. Er det noen der, var det en lyd? Nei, sikkert bare noe jeg innbilte meg. Kroppen er i helspenn, jeg går forbi mange dører - dører jeg aldri skal få vite hva skjuler. En jernbeslått dør har tydelig blitt prøvd brutt opp, det er skittent, det drypper fra et rør i taket. Så må jeg låse meg inn enda en dør, det lukter råttent, en ekkel følelse presser seg på - er det noen som ser på meg, er det noen som følger etter? jeg stopper igjen. Lytter. ingenting. må videre, få dette unnagjort! . Jeg kommer inn i en ny gang hvor lyset står å blinker, og skynder meg videre og inn i vaskerommet. Jeg har aldri sett noen her nede i kjelleren, men jeg har hørt lyder. Jeg har hørt lyder jeg ikke vet hva kommer av, men som gir meg et støkk i kroppen hver gang. Jeg legger klærne inn i vaskemaskinen og setter den på og går raskt tilbake mot utgangen. Gjennom gangene, låser dørene etter meg, snur meg ikke, må bare ut, ut i bakgården, krysse den, jeg fikler med nøklene, og inne. Trygg nå, men bare for en stund, om en times tid må jeg ned igjen. Til kjelleren. Og hente klesvasken. Kanskje overlever jeg denne gangen også. Men om ikke så altfor lenge er skittentøyskurven full igjen. Jeg vet at jeg må ned igjen, og jeg vet at en dag kommer jeg til å dø der nede - jeg kommer til å få en øks i ryggen mens jeg står bøyd over vaskemaskinen, og etter en lang dødskamp må jeg gi tapt og blir slept bortover de skittene gangene og blir borte, for alltid, og ingen kommer til å finne meg igjen. Bare en ensom skittentøyskurv vitner om enda en som aldri kom opp igjen fra vaskekjelleren i prinsensgate 36.

Exactitudes

I dag spiste jeg Joikaboller til søndagsmiddag. Det smakte vondt. Jeg har lyst til å spy.

ROCK N´ ROLL, FISKEPINN

Som noen av dere kanskje vet, er min samboer Odd Roger ( eller Odda, som han liker å bli kalt) veldig glad i å spille Xbox-spillet Rockband, og han spør meg titt og ofte om jeg vil være med. Nå var det imidlertid ganske lenge siden sist han spurte. Men i går, mens jeg sto og lagde middag, ble det spilling igjen.

Odda: "Ska vi game no gamle arcade spell!?"

Ø: "Nei."

Odda: "Du e itj no gamer du?"

Ø: "Nei.."

Odda: "Da får vi spæll Rockband da!"

Ø: "..ehh... ja.."

(door-in-the-face-teknikken)

Og sånn ble det - Rockband midt i middagslaginga, han på trommer og jeg på gitar. Og så ga han ga meg en øl og ville at jeg skulle spille på medium og ikke på easy. Og sånn ble det. Etter en stund, mellom to sanger, gikk jeg forsiktig for å snu fiskepinnene i panna, og da fikk jeg klar beskjed: "Hei kis, giggen e ikke over!".

Det er hardt å være rocker i Prinsensgate 36.

Rainbow mixtures

Oweoweeo jeg er Paris! Har sett Notre-Damekirka, Eiffeltårnet på avstand og Sacre Cæur. Jeg ble nesten lommetyvet i dag og jeg så en dame som hadde knærne på feil side av beina. Jeg har kjøpt meg en alpelue og i morgen skal jeg prøve å få kjøpt meg en pariserloff. Jeg glemte batteriet til kameraet mitt, men jeg husket pass, så ingen sure miner. Og heldigvis har jeg Photo Booth!

Koz&klemz

Slipp Jimmy Fri Slipp Jimmy fri sier Christopher Nielsen


fem forskjellige signaturer!

Je je je i går var jeg hos Stein og så "slipp Jimmy Fri" og i dag kom Christopher Nielsen og holdt foredrag om hvordan det var å lage den, og etterpå signerte han filmen min. Og etter det igjen var han på Kjell Beinlaus bokkafé på Svartlamoen og signerte sin nye tegneserie "Bygdegutar", så Stein, Line og jeg tok turen for å få oss et signert eksemplar. Og der fikk jeg signert tegneseriehefte ("Til Øyvind, hei (...), du er bare RÅTØFF. Beste Hilsner Christ Nielsen"), en tegning med signatur og ikke nok med det - May-Irene Aasen, kjæreste av Joachim Nielsen og trommis i Jokke & Valentinerne, var der óg, og hun signerte Jokke-boka mi.

For en dag!



May- Irene Aasen

Happy B-day

Fy flate, jeg sitter her og digger Vazelina, og i skrivende stund hører jeg på "ferje over Mjøsa". Og på Lørdag blir det virklighet - jeg skal på Vazelinakonsert! Hvor bra blir ikke det? Verdens beste band og jeg. På Hydranten kulturscene på Hamar. Det skal bli så bra og jeg skal bli så full! Men det er bare meg, jeg har ingen venner. Noen som blir med?