lørdag 29. november 2008

Hjernen er alene

I dag har jeg laget meg hjemmelagde visittkort



forsiden

baksiden

fredag 28. november 2008

Paris Rock City

Paris gjennom engangskameraet:



Hallo, her bor vi. Vi har ikke stoler.




Vi har heller ikke kjøkken




blondiner på dansegulvet




"Det er som å se Eiffeltårnet på TV" - Heidi 22




Eiffeltårnet og Joachim




Pariserloff!




Jopachim i katakomben





Kinamat




Moulin Rouge




utsikt fra Sacré Cœur




Filminnspilling




Joachim og Amelie




ha det bra, vi har ikke stoler

Det gule inni øyekroken


Kanskje jeg setter inn en slik morohet nå og da. Det går ikke på bekostning av andre blogginnlegg, men i tillegg.

torsdag 27. november 2008

DØDEN, KLESVASKEN OG JEG



Den nest nederste hyllen i klesskapet begynner å bli tom, der ligger det bare noen gamle boksere, som jeg egentlig skulle ha kastet for lenge siden, sammen med noen sokker med slapp strikk. Jeg vet hva det betyr - det er på tide å vaske klær - jeg må ned i dødens kjeller og sette på en klesvask. Jeg har utsatt det lenge, men nå er jeg altså tvunget ned i den mørke, skumle kjelleren med de lange gangene, de låste dørene og de tause veggene. Hver gang jeg skal vaske klær må jeg dit - ned i alle mareritts kjeller. Det lukter død der nede og jeg tør ikke tenke på hva disse lange kalde gangene har vært vitne til. Hver gang jeg skal ned dit, må jeg innfinne meg med at livet mitt nå kan være over. At jeg kan komme til å bli igjen i den kjelleren for alltid. Jeg må bite tennene sammen og være inneforstått med at jeg nå kanskje trekker mine siste åndedrag. Og tre ganger må jeg manne meg opp og gå ned i kjelleren, hver gang jeg skal vaske klær - jeg må sette på vasken, jeg må putte de våte klærne i tørketrommelen og jeg må hente klærne tilslutt. Og det at jeg som regel ikke setter i gang vaskeprosessen før det er sent på kvelden, gjør det ikke noe bedre. Det er midt på natten og det er stille i bygården, det regner litt og bygningne kaster lange skygger, jeg må låse meg inn på den andre siden av bakgården, jeg er ikke på hjemmebane lenger. Døra er vannskelig å låse opp, jeg må ned en trapp, det er rust, spindelvev og støv på veggene, og det ligger en misshandlet sykkel under trappa. Jeg må låse meg inn en dør hvor det står at døra ALLTID skal være låst. Jeg går gjennom en lang gang, jeg må ta av meg musikken på ørene - lytte. Er det noen der, var det en lyd? Nei, sikkert bare noe jeg innbilte meg. Kroppen er i helspenn, jeg går forbi mange dører - dører jeg aldri skal få vite hva skjuler. En jernbeslått dør har tydelig blitt prøvd brutt opp, det er skittent, det drypper fra et rør i taket. Så må jeg låse meg inn enda en dør, det lukter råttent, en ekkel følelse presser seg på - er det noen som ser på meg, er det noen som følger etter? jeg stopper igjen. Lytter. ingenting. må videre, få dette unnagjort! . Jeg kommer inn i en ny gang hvor lyset står å blinker, og skynder meg videre og inn i vaskerommet. Jeg har aldri sett noen her nede i kjelleren, men jeg har hørt lyder. Jeg har hørt lyder jeg ikke vet hva kommer av, men som gir meg et støkk i kroppen hver gang. Jeg legger klærne inn i vaskemaskinen og setter den på og går raskt tilbake mot utgangen. Gjennom gangene, låser dørene etter meg, snur meg ikke, må bare ut, ut i bakgården, krysse den, jeg fikler med nøklene, og inne. Trygg nå, men bare for en stund, om en times tid må jeg ned igjen. Til kjelleren. Og hente klesvasken. Kanskje overlever jeg denne gangen også. Men om ikke så altfor lenge er skittentøyskurven full igjen. Jeg vet at jeg må ned igjen, og jeg vet at en dag kommer jeg til å dø der nede - jeg kommer til å få en øks i ryggen mens jeg står bøyd over vaskemaskinen, og etter en lang dødskamp må jeg gi tapt og blir slept bortover de skittene gangene og blir borte, for alltid, og ingen kommer til å finne meg igjen. Bare en ensom skittentøyskurv vitner om enda en som aldri kom opp igjen fra vaskekjelleren i prinsensgate 36.

mandag 24. november 2008

søndag 23. november 2008

Exactitudes


I dag spiste jeg Joikaboller til søndagsmiddag. Det smakte vondt. Jeg har lyst til å spy.

lørdag 22. november 2008

ROCK N´ ROLL, FISKEPINN






Som noen av dere kanskje vet, er min samboer Odd Roger ( eller Odda, som han liker å bli kalt) veldig glad i å spille Xbox-spillet Rockband, og han spør meg titt og ofte om jeg vil være med. Nå var det imidlertid ganske lenge siden sist han spurte. Men i går, mens jeg sto og lagde middag, ble det spilling igjen.

Odda: "Ska vi game no gamle arcade spell!?"

Ø: "Nei."

Odda: "Du e itj no gamer du?"

Ø: "Nei.."

Odda: "Da får vi spæll Rockband da!"

Ø: "..ehh... ja.."

(door-in-the-face-teknikken)

Og sånn ble det - Rockband midt i middagslaginga, han på trommer og jeg på gitar. Og så ga han ga meg en øl og ville at jeg skulle spille på medium og ikke på easy. Og sånn ble det. Etter en stund, mellom to sanger, gikk jeg forsiktig for å snu fiskepinnene i panna, og da fikk jeg klar beskjed: "Hei kis, giggen e ikke over!".

Det er hardt å være rocker i Prinsensgate 36.

tirsdag 11. november 2008

Rainbow mixtures

Oweoweeo jeg er Paris! Har sett Notre-Damekirka, Eiffeltårnet på avstand og Sacre Cæur. Jeg ble nesten lommetyvet i dag og jeg så en dame som hadde knærne på feil side av beina. Jeg har kjøpt meg en alpelue og i morgen skal jeg prøve å få kjøpt meg en pariserloff. Jeg glemte batteriet til kameraet mitt, men jeg husket pass, så ingen sure miner. Og heldigvis har jeg Photo Booth!

fredag 7. november 2008

Koz&klemz


Slipp Jimmy Fri Slipp Jimmy fri sier Christopher Nielsen


fem forskjellige signaturer!

Je je je i går var jeg hos Stein og så "slipp Jimmy Fri" og i dag kom Christopher Nielsen og holdt foredrag om hvordan det var å lage den, og etterpå signerte han filmen min. Og etter det igjen var han på Kjell Beinlaus bokkafé på Svartlamoen og signerte sin nye tegneserie "Bygdegutar", så Stein, Line og jeg tok turen for å få oss et signert eksemplar. Og der fikk jeg signert tegneseriehefte ("Til Øyvind, hei (...), du er bare RÅTØFF. Beste Hilsner Christ Nielsen"), en tegning med signatur og ikke nok med det - May-Irene Aasen, kjæreste av Joachim Nielsen og trommis i Jokke & Valentinerne, var der óg, og hun signerte Jokke-boka mi.

For en dag!



May- Irene Aasen

Happy B-day


Fy flate, jeg sitter her og digger Vazelina, og i skrivende stund hører jeg på "ferje over Mjøsa". Og på Lørdag blir det virklighet - jeg skal på Vazelinakonsert! Hvor bra blir ikke det? Verdens beste band og jeg. På Hydranten kulturscene på Hamar. Det skal bli så bra og jeg skal bli så full! Men det er bare meg, jeg har ingen venner. Noen som blir med?

tirsdag 4. november 2008

STILLONGS


For dere som følger ivrig med på bloggen min husker vel godt at stillongsen ble kastet den 5. april. Nå er den altså tatt frem igjen. Jeg glemmer alltid hvor deilig det er med stillongs i løpet av den stillongsfrie tiden, men nå er den altså på igjen og jeg husker hvor dødsdeilig det er ! Det er litt mer å kle av og på seg, men absolutt verdt det! stillongs er diggeligg!
Pyjamasen har allerede vært fremme en stund, men nå er altså stillongsen også i bruk! Vinteren kan bare komme - jeg er klar.