lørdag 29. november 2008

Hjernen er alene

I dag har jeg laget meg hjemmelagde visittkort



forsiden

baksiden

fredag 28. november 2008

Paris Rock City

Paris gjennom engangskameraet:



Hallo, her bor vi. Vi har ikke stoler.




Vi har heller ikke kjøkken




blondiner på dansegulvet




"Det er som å se Eiffeltårnet på TV" - Heidi 22




Eiffeltårnet og Joachim




Pariserloff!




Jopachim i katakomben





Kinamat




Moulin Rouge




utsikt fra Sacré Cœur




Filminnspilling




Joachim og Amelie




ha det bra, vi har ikke stoler

Det gule inni øyekroken


Kanskje jeg setter inn en slik morohet nå og da. Det går ikke på bekostning av andre blogginnlegg, men i tillegg.

torsdag 27. november 2008

DØDEN, KLESVASKEN OG JEG



Den nest nederste hyllen i klesskapet begynner å bli tom, der ligger det bare noen gamle boksere, som jeg egentlig skulle ha kastet for lenge siden, sammen med noen sokker med slapp strikk. Jeg vet hva det betyr - det er på tide å vaske klær - jeg må ned i dødens kjeller og sette på en klesvask. Jeg har utsatt det lenge, men nå er jeg altså tvunget ned i den mørke, skumle kjelleren med de lange gangene, de låste dørene og de tause veggene. Hver gang jeg skal vaske klær må jeg dit - ned i alle mareritts kjeller. Det lukter død der nede og jeg tør ikke tenke på hva disse lange kalde gangene har vært vitne til. Hver gang jeg skal ned dit, må jeg innfinne meg med at livet mitt nå kan være over. At jeg kan komme til å bli igjen i den kjelleren for alltid. Jeg må bite tennene sammen og være inneforstått med at jeg nå kanskje trekker mine siste åndedrag. Og tre ganger må jeg manne meg opp og gå ned i kjelleren, hver gang jeg skal vaske klær - jeg må sette på vasken, jeg må putte de våte klærne i tørketrommelen og jeg må hente klærne tilslutt. Og det at jeg som regel ikke setter i gang vaskeprosessen før det er sent på kvelden, gjør det ikke noe bedre. Det er midt på natten og det er stille i bygården, det regner litt og bygningne kaster lange skygger, jeg må låse meg inn på den andre siden av bakgården, jeg er ikke på hjemmebane lenger. Døra er vannskelig å låse opp, jeg må ned en trapp, det er rust, spindelvev og støv på veggene, og det ligger en misshandlet sykkel under trappa. Jeg må låse meg inn en dør hvor det står at døra ALLTID skal være låst. Jeg går gjennom en lang gang, jeg må ta av meg musikken på ørene - lytte. Er det noen der, var det en lyd? Nei, sikkert bare noe jeg innbilte meg. Kroppen er i helspenn, jeg går forbi mange dører - dører jeg aldri skal få vite hva skjuler. En jernbeslått dør har tydelig blitt prøvd brutt opp, det er skittent, det drypper fra et rør i taket. Så må jeg låse meg inn enda en dør, det lukter råttent, en ekkel følelse presser seg på - er det noen som ser på meg, er det noen som følger etter? jeg stopper igjen. Lytter. ingenting. må videre, få dette unnagjort! . Jeg kommer inn i en ny gang hvor lyset står å blinker, og skynder meg videre og inn i vaskerommet. Jeg har aldri sett noen her nede i kjelleren, men jeg har hørt lyder. Jeg har hørt lyder jeg ikke vet hva kommer av, men som gir meg et støkk i kroppen hver gang. Jeg legger klærne inn i vaskemaskinen og setter den på og går raskt tilbake mot utgangen. Gjennom gangene, låser dørene etter meg, snur meg ikke, må bare ut, ut i bakgården, krysse den, jeg fikler med nøklene, og inne. Trygg nå, men bare for en stund, om en times tid må jeg ned igjen. Til kjelleren. Og hente klesvasken. Kanskje overlever jeg denne gangen også. Men om ikke så altfor lenge er skittentøyskurven full igjen. Jeg vet at jeg må ned igjen, og jeg vet at en dag kommer jeg til å dø der nede - jeg kommer til å få en øks i ryggen mens jeg står bøyd over vaskemaskinen, og etter en lang dødskamp må jeg gi tapt og blir slept bortover de skittene gangene og blir borte, for alltid, og ingen kommer til å finne meg igjen. Bare en ensom skittentøyskurv vitner om enda en som aldri kom opp igjen fra vaskekjelleren i prinsensgate 36.

mandag 24. november 2008

søndag 23. november 2008

Exactitudes


I dag spiste jeg Joikaboller til søndagsmiddag. Det smakte vondt. Jeg har lyst til å spy.